UKRAINA & FRAM10iA! :

– Ble dere overrasket over resultatene?

Forsker Aadne Aasland ser ut over publikum i UiT, Norges arktiske universitets, lokaler i Barentshuset i Kirkenes. Kunstnere, journalister, akademikere og politikere er samlet i grensebyen denne uka, for å delta på Barentsspektakel og den årlige Kirkeneskonferansen.

Sammen med forsker Marthe Handå Myhre har Aasland nettopp presentert tall om nordmenns holdninger til Russland og russere, og det er åpnet for spørsmål fra salen.

Men, på utradisjonelt vis, er det forskeren som stiller publikum spørsmål. Ble de overrasket?

Flere publikummere svarer bekreftende.

– Det ble vi og, sier Aasland.

Nærbilde av Aasland og Myhre under presentasjonen deres i Kirkenes

Tallene i undersøkelsen Aasland og Myhre står bak, viser nemlig at det er nær sagt ingen forskjeller å spore mellom nordlendinger og «søringers» holdninger til Russland.

7 av 10 nordmenn mener Russlands fullskala invasjon av Ukraina for et år siden har ødelagt vårt forhold til Russland i mange generasjoner fremover.
85 prosent i sør og 84 prosent i nord mener det er viktig for Norge å ha et godt forhold til Russland.
Mer enn 70 prosent både i sør og nord, mener Norge bør opprettholde folk-til-folk-samarbeid med Russland.

Kartleggingen er gjort som del av et stort forskningsprosjekt om samarbeid mellom norske og russiske aktører, RE:Barents, ledet av forskere ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.

laminerte hjerter i i fargene til det ukrainske flagget henger i et tynt bjørketre i en gate i Kirkenes

Hvis det er naivt å ønske seg et godt naboforhold, deler hele den norske befolkningen i stor grad naiviteten.– Marthe Handå Myhre, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR

Funn

7 av 10 nordmenn mener Russlands fullskala invasjon av Ukraina for et år siden har ødelagt Norges forhold til Russland i mange generasjoner fremover.
85 prosent i sør og 84 prosent i nord mener det er viktig for Norge å ha et godt forhold til Russland.
Mer enn 70 prosent, i både Sør og Nord, mener Norge bør opprettholde folk-til-folk-samarbeid med Russland.
11 prosent i Sør-Norge og 10 prosent i Nord-Norge mener Ukraina bør avstå områder til Russland for å få en slutt på krigen
13 prosent i Nord-Norge og 12 prosent i Sør-Norge mener Norge må slutte å sende våpen til Ukraina.
6 prosent i Nord-Norge og 7 prosent i Sør-Norge mener Norge bør oppheve alle sanksjonene overfor Russland

Her i Barentshuset er det første gang de presenterte funnene i sin helhet. Til folks store overraskelse.

Noe av bakteppet for reaksjonen, er debatten om «naive nordlendinger» som blusset opp igjen rundt årsmarkeringen for Russlands fullskala invasjon av Ukraina.

– Det har vært tatt litt for gitt at folk i Nord-Norge har en mer Russlandsvennlig, positiv og nærmest naiv holdning til Russland. Jeg var overrasket over at vi ikke fant større forskjeller, sier Aasland.

Forskerne mener de kan avkrefte myten. I hvert fall delvis.

– Hvis det er naivt å ønske seg et godt naboforhold, deler hele den norske befolkningen i stor grad naiviteten, sier Myhre.

Stor støtte til sanksjoner

Hovedtendensen i hele landet er den samme: Nordmenn flest ønsker et godt naboforhold til Russland, men er svært kritiske til det russiske regimet og russisk politikk.

Undersøkelsen ble lansert samme dag som det ble kjent at Norge slutter seg til den tiende sanksjonspakken mot Russland.

Den inneholder blant annet nye handelsrestriksjoner på teknologi og produkter som er egnet til både sivilt og militært bruk. Den består også av tiltak mot individer eller enheter som støtter krigen, enten det er ved å spre propaganda eller levere droner som blir brukt av Russland i krigen.

– Folk i Nord-Norge kan ha et annet forhold til Russland enn folk i sør. Men det gir seg ikke utslag i andre holdninger, verken til Russland eller russere. Nordmenn flest støtter opp om norsk russlandspolitikk, sier Aasland.

Han viser til at bare seks prosent i Nord-Norge og sju prosent i Sør-Norge mener Norge bør oppheve alle sanksjonene overfor Russland.

Mer positive helt i øst?

Kirkenes er Vest-Europas ytterste grense mot Russland. To mil sørøst for byen ligger Storskog grensestasjon, Norges eneste grensepasseringssted mot Russland. Kirkenes har en stor russiskspråklig minoritet, og borgerne har tradisjonelt hatt utstrakt kontakt med folk og institusjoner over grensen.

Oversiktsbilde av Kirkenes med fjorden i bakgrunnen

Gitt Øst-Finnmarks geografi, ville forskerne undersøke om folk der skiller seg ut i forhold til resten av Nord-Norge og landet for øvrig i sine holdninger til Russland.

Det gjør de tilsynelatende i noen grad.

15 prosent i Øst-Finnmark mener Norge bør oppheve alle sanksjonene overfor Russland, mot 6 prosent i Nord-Norge.
20 prosent i Øst-Finnmark mener Norge må slutte å sende våpen til Ukraina, mot 13 prosent i Nord-Norge.
93 prosent i Øst-Finnmark mener det er viktig for Norge å ha et godt naboforhold til Russland, mot 84 prosent i Nord-Norge.

Da forskerne kontrollerte for hvorvidt folk hadde en tilknytning til Russland, forsvant imidlertid forskjellene.

– Da ble tallene jevnt over ganske like med resten av landet. Det er bare det at det bor flere i Øst-Finnmark som har en sterkere tilknytning til Russland, ved at de for eksempel har besøkt landet mange ganger eller har familie der, sier Aasland.

I 2015, etter Russlands annektering av Krym, sa daværende forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) i et intervju med CNN at forholdet til Russland er grunnleggende endret.

– Utsagnet vakte på det tidspunkt en del kritiske kommentarer – kanskje spesielt i Nord. Etter invasjonen ser påstanden ut til å ha et solid landsdekkende flertall. Samtidig viser undersøkelsen vår en pragmatisk forståelse for at naboen i øst ikke på noe tidspunkt kommer til å forsvinne, sier forskerne.

Kontakt

Relaterte saker

Bilde av en utbombet bygning på Karazin Kharkiv University.

OsloMet leder an i Ukrainaforskningen

Etter at Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar, har et av landets viktigste miljøer for Ukrainaforskning bidratt med kunnskap om krigens virkninger og konsekvenser.