DET 1nDO-CANNABi9KRINI-KLINISKE-SYSTEM

DET 1nDO-CANNABINOIDIA-KRINI-KLINISKE-SYSTEM: 1N SJELS LIVSFORUTSETNING! :

§ Det endokrine systemet består av kjertler som lager hormoner. Hormoner er kroppens kjemiske BudBringere!

§ : De bærer informasjon og instruksjoner fra et sett celler til et annet! Og det å forstå betydningen av et ord er spesielt viktig! : Fordi det er gjennom denne informasjonen at du kan sette den i kontekst. 

Ofte bruker folk uttrykk som ikke kjenner meningen selv, siden disse ordene ikke er veldig vanlige (utdaterte eller neologistiske). Vet - er det ånden i antikken eller noe nytt?

HVOR KOMMER SÅ ORDETS MAKT (&) ORD IFRA?

I moderne tale kan dette uttrykket høres sjelden. Få mennesker bruker denne utdaterte formen. Ordet etymologi stammer fra det pre-slaviske språket. Den tradisjonelle formen av verdiene, hvorfra nye modifiserte former senere ble dannet på gammelt russisk, gammelt slavisk, russisk, ukrainsk og andre språk: 

Verdien er derfor U:Endr1:et! Derfor er å vite et foreldet ord. Som den viktigste det ble brukt i gamle dager, er det nå en sjeldenhet å møte ham muntlig eller skriftlig. For eksempel er "bruden" etymologisk definert som "ikke å vite", men "heks" er "å vite". Mange ord med "ve" har mening å vite eller ikke å vite noe! : Liv1t$ MENiNG)  Sjel1n er DE'FA©2O ÷ 1N 'BlåKopi @v D1n Fysiske kropp! : Som er samlet i sjelekroppen i mange ulike former og arter, over mange livstid i vår sjele-Evolusjon! : Disse komiske algoritmene; 'H@r sin tilhørende manifestasjon i det vi kaller DNA. Sjelkroppen har mange lag til seg, akkurat som den fysiske kroppen gjør. Den fysiske kroppens ytre lag er huden vår som i og av seg selv også har mange lag! : Hvert organ i fysisk kropp har en representativ sjelekode i sjelekroppen)

Hver del av vårt endokrine system i den fysiske kroppen har en representativ sjelekode i sjelekroppen. Det endokrine systemet består av kjertler som lager hormoner. Hormoner er kroppens kjemiske budbringere. De bærer informasjon og instruksjoner fra et sett celler til et annet. Det endokrine systemet påvirker nesten hver eneste celle, organ og funksjon av kroppene våre, og følger baner som er en del av den universelle skapelsen og utformingsmalen. Disse banene er også i våre fysiske kropper; i våre årer og arterielle motorveier. Selv blodtypen vår holdes i sjelekodene, og akkurat som blodet vårt gir næring til den fysiske kroppen, det gjør også energien som kommer fra sjelens kropp!

Energien som animerer og makter kroppen kommer fra konstruksjonen av sjelekroppen gjennom Merkaba-feltene sine. Merkaba-feltene sender denne energien gjennom chakraer, som er energioverføringskraftlinjer til ulike deler av kroppen, og deretter fordelt gjennom hele kroppen gjennom meridian linjene i kroppene våre. I menneskehetens fremtid oppdager vi dette og kan helbrede den fysiske kroppen ved å følge med på hva som skjer i sjelekroppene våre!

Når vi begynner å innse at vi først og fremst er evige suverene sjeler som manifesterer våre fysiske kropper og begynner å lære om sjelens anatomi, kan vi overvinne alle våre manifest fysiske og åndelige problemer! | ; -÷-÷-÷:;:-;-:

#Pol@risering er 1n #Fundamental sak i forhold til menneskets langsiktig, sjelelig evolusjon. Alle tidligere erfaringer leder frem til en tid der individet tar en emosjonell beslutning som fører til forutsigbar atferd i dagliglivet. Det er to valg muligheter universet tilbyr uten forbehold. Den ene kalles ”kjærlighetens vei” og det er tjeneste til andre som seg selv. Den andre kalles ”mørkets vei” og er tjeneste til selv på andres bekostning. Hjertet har en sentral rolle i denne sammenheng. Det er menneskets moralsk kompass gjennom empati. Hjertet er enten avstengt eller ”herdet” eller åpen og sårbar. Hjertet er et energetisk senter. Dens aktivisering eller mangel på aktivisering er synlig for høyere utviklede sjeler og i så måte tjener som objektiv kriteria for en sorteringsprosess som pågår i tiden der disse to skilles fra hverandre!

Et klart skille er en forutsetning for at hvert valg av polarisering skal kunne fritt utvikle seg innenfor de forutsetningene som hvert valg fører med seg. Utvikling av rasjonell og emosjonell intelligens er ellers underordnet i denne sammenheng. Hjertets empati er grenseløs og berører alle livsformer. Altruisme, eller viljen til å utsette sitt eget liv til fare for å redde andre er et uttrykk for hjertets identifisering for livets sakral betydning. Motsetningen til empati er viljen til å angi andre i forhold som brudd på kommersielle eller sivile lover og regler der ingen levende vesen er et offer i saken. 

Kanskje det gjør det lettere for deg å forstå disse tingene om du ikke visste om det fra før fordi ellers virker situasjonen på Jorden som veldig mørk og dyster, full av frykt og håpløshet! : Det er en del av et ”spill”, et alvorlig spill, men likevel et spill å regne som kommer snart til å gå over da det er deres tid som går ut på dato. Ikke andres. Du er ikke alene. Du har aldri vært det. Du har krefter hos deg som du kanskje ikke helt enda forstår. #Begynn å still spørsmål til #Alt Det Du #trodde #Du #visste fra #før #fordi #mye av 'Det er #illusjoner (skapt for å holde deg tilbake fra Ditt Potensiale) (som er uten grense(r)

THE -CONG:PRES($)IV: FORCE OF LIGHT!

|D) : RE-CONG-PRES(S)IV: FORCE OF LIGHT!19. november 2020 kl. 00:01

We're living a new reality--a new and evolving normal that has been triggered by the world-wide pandemic of 2020. I've built this brief and concise presentation for you, to help you understand the catalyst for this global event: what it is; what it means for you and your family! Visste du at Sol÷ '$ystem1t;t √årt H@® 1'n /25;000/År lang syklus som deles i: 2! ÷ 'For å gi 2 ganger 12,500-år syklus med ELE – Extention Level E√1nt$ Derfor Kan ikke historikere finne så mye evidens for samfunn eldre enn siste syklus? Har du fått med deg at Jorden nå er inn i sin sjette av disse sykluser som berører mennesker? Har du fått med deg det at dette syklus har å gjøre med Solsystemets spiral-vis bevegelse inn og ut av Galaksens magnetisk horisont der alle magnetiske orienteringer MÅ snu seg? Har du fått med deg at det er årsaken til svekkelse av magnetisk energi for Jorden så vel som Solen når vi nærmer oss dette punktet?

Har du fått med deg at det også er årsaken til ekstreme vær forhold og Global klima endringer? Har du fått med deg at disse syklusene er nedtegnet av andre sivilisasjoner som har gått foran vår? Har du fått med deg at hver gang dette skjer, så er det også særlig ekstra aktivitet fra andre stjernesystemer som er vennligsinnet og hjelper til med at allting starter opp på nytt i ettertid? Har du fått med deg at dette ”skiftet” er merket unik i universets historie fordi Jorden og all liv på den kommer til å skifte over samtidig?

Har du fått med deg at Jorden kommer bare til å støtte positiv polariserte livsformer etter at skiftet er gjennomført? Har du fått med deg at det betyr en form for Edens Hage i kombinasjon med utvidet menneskelig evner, egenskaper og veldige .... veldig lange liv på naturlig vis?

Har du fått med deg at denne overgangen berører en langsiktig utvikling av sjelen som ingen snakker om på Jorden fordi slike ting er forbeholdt bare de som søker til den kunnskapen som et bevisst valg? Visste du at like foran slike skift at det alltid er en tid med ekstrem polariserings-forskjeller for å gjøre det lettere for upolariserte sjeler å velge side!

Mennesket er et besluttende vesen. Det betyr en omfattende mental prosess som ender i en beslutning, med påfølgende handling eller standpunkt. På denne måten er mennesket, mer enn noen annen art på kloden, i stand til å agere rasjonelt, fleksibelt og innovativt i genenes tjeneste.

En vesentlig faktor i dette handler om at vi har et indre mentalt bilde av verden, det er det jeg kaller for virkelighetsoppfatningen, og at vi har en fantasi som evner å forhånds-kalkulere effekten av våre handlinger. Dette gjør virkelighetsoppfatningen helt sentral i forhold til evnen til å oppnå suksess. Men virkelighetsoppfatningen må bygges sten for sten. Mennesket er født med en rekke disposisjoner og mekanismer som driver i retning av å bygge denne enorme databasen i vårt sinn. Men det er ikke slik at vi enkelt sitter med relevant informasjon om alt. Hjernen opererer i et konstant underskudd på relevant informasjon om det som er. Dette kompenseres ved hjelp av mer eller mindre gjetninger eller forforståelser, teoretiske modeller og overordnede forestillinger om det som er. Alt dette skaper en viss tillit og trygghet på egne forestillinger. Hadde vi ikke hatt en slik trygghet, ville det ført til handlingslammelse. Om du følger meg i denne refleksjonen, så innebærer det med nødvendighet, at dette er et feilbarlig system, og at vi hele tiden risikerer å bygge små og store feil inn i vår virkelighetsoppfatning. Når vi snakker med andre mennesker, fjern og nær, fra andre kulturer, fra andre religioner, så snubler vi hele tiden over forestillinger eller oppfatninger som avviker fra våre egne. Noen ganger blir vi utfordret og det får oss til å forsvare egne forestillinger med nebb og klør. Vi havner i et sosialt spill med retorikk. Vi forundrer oss over at det går an å «være så dum» å tro slik og slik. Dette er vår umiddelbare automatiske reaksjon når vi på denne måten utfordres på egne forestillinger. Men det modne mennesket tar gjerne et par steg bak og reflekterer over dette. Dersom det er så mange avvik i forestillinger blant mennesker jeg møter på min vei, så kan det umulig være slik at jeg har rett i alt og samtlige av mine medmennesker tar feil. De andre tenker sannsynligvis det samme om meg. Å tro om seg selv at man er ufeilbarlig mens alle andre tar feil i blant, er vel mildt sagt en ureflektert konklusjon. Konklusjonen er ubønnhørlig at jeg må åpne for at jeg er et akkurat like feilbarlig menneske som de fleste andre. Det modne mennesket har en bevisst ydmykhet i forhold til dette. Derfor er det vesentlig å streve seg bort fra retorikken og over i oppriktig dialog med hverandre. Avvik i oppfatninger betyr ikke konfrontasjon, det betyr mulighet til å lære.
Det at vi har så store avvik forteller oss i klartekst at vårt sinn kan gå seg fullstendig vill i sine forestillinger. Hva kommer det av? Kanskje kan man stille det motsatte spørsmålet: Hvordan kan det ha seg at vi noen ganger treffer riktig, i det hele tatt? Eller gjør vi det? Vi kan i alle fall ikke trekke konklusjoner om dette før vi vet noe mer om hva som egentlig foregår i vår hjerne.

Under presenterer jeg en modell basert på teorien om kunnskapens gravitasjonslov, altså en teori om hvordan løse ideer kan bli til forestillinger, teorier og trossystemer, ved hjelp av ukritisk spekulasjon og selvbekreftelse. Modellen tar utgangspunkt i at hjernen hele tiden bombarderes med informasjon om hendelser, små og store. Hjernen er programmert til å søke etter sammenhenger og finne mening i kaoset. Dette skjer ved et utall varianter av tolkninger og mer eller mindre løse, tilfeldige assosiasjoner. Dersom vi synes å se sammenhenger, drives vi til å søke etter forklaringer. Dette skjer ved hjelp av den kreative prosess, på ubevisst og på bevisst nivå. Noen ganger ender dette opp i en bevisst ide, som man søker og utforske nærmere. Hjernen vil da, gjerne selektivt og tendensiøst, søke å plassere nye og gamle hendelser og ideer inn kjente kontekster.  Videre kan prosessen ende opp i at man er fokusert på en ukritisk fundert forestilling. Det er nå fristelsen er stor til å falle inn i et mønster hvor man selektivt trekker inn og fortolker hendelser slik at forstillingen bekreftes. Denne selvbekreftelsen leder fort til en tro, eller en mentalt opplevd viten. Man «vet» nå at forestillingen er sann. Dette kan igjen drive oss til en aktiv søken etter informasjon som lar seg fortolke inn i denne konteksten. På et eller annet tidspunkt i denne prosessen begynner man å kommunisere med andre om dette. Dette gjør at man må sette ord på dette, og bygge et begrepsaparat rundt teorien. Her kan man også bli selektiv på den måten at man velger ut de mennesker responderer best i forhold til åpenhet for oppfatningen. Etter hvert som oppfatningen deles av mange, vil begrepsapparetet befestes og selvbekreftelsen tar nå en sosial form. Mange slutter opp om forestillingen og vi har fått en teori, en tro, en konspirasjonsteori  eller en religion: Slike forestillinger kan jo klaffe og treffe blink i forhold til det som er. Men sannsynligheten for at dette blir rivende ruskende feil avhenger av den informasjonsmessige avstand til kilden. Vi skal være klar over at selvbekreftelsesmomentet i dette medfører at dette er en kaotisk prosess. Det vil si at utfallet er i høy grad tilfeldig. Det jeg presenterer her er en modell eller en hypotese for hvordan slike forestillinger naturlig blir til. Den kan man alltids stille spørsmål ved. For hvordan kan evolusjonen ha utviklet et så til de grader feilbarlig system for utvikling av vår virkelighetsoppfatning. Man kan til og med gå så langt som å benekte at dette kan være tilfelle, for så «dum» kan ikke evolusjonen være. Mitt svar på dette blir først og fremst en empirisk erkjennelse.  Hvordan står det til med mangfoldet av store og små forestillinger som flyter rundt i vår kultur og mellom kulturene? Lever ikke vi i en verden full av religioner, overtro, konspirasjonsteorier og utallige motstridende forestillinger om alt mulig? Enhver med evne til litt observasjon og refleksjon vil måtte konstatere at slik er det. Og i vår tid, med internett og kort vei til hele kloden med all dens kulturer, så får vi vel dette mer eller mindre daglig i rett opp i trynet. Og kanskje, når vi tenker oss om, så er kanskje ikke dette så dumt likevel. For det er ikke slik at disse forestillingene forblir privat hos hver enkelt av oss. Innovasjonen fortsetter i det sosiale samspill. Oppfatninger og standpunkter brytes mot hverandre. Og den kreative prosess blomstrer på det intersubjektive nivå. I den store samtalen mellom mennesker, grupper av mennesker og i det offentlige rom, lutres forestillingene og den kollektive kunnskap vokser, kanskje eksponentielt. Men det er jo opplagt et i denne lutringen så har mennesket for lengst innsett begrensinger og fallgruver i sin egen erkjennelse. Her har filosofer og forskere gått sammen og utviklet vitenskapsteorier med tilhørende metodiske prosesser på alle nivåer, i den hensikt å demme opp for mye av denne feilbarligheten. Under har jeg endret litt på modellen for å tilpasse den en mer vitenskapelig profil. Den starter helt likt med den første modellen, nemlig at vi ser noen sammenhenger, får noen ideer, retter fokus på disse og får noen ukritiske forestillinger. Men det er på dette stadiet at det modne mennesket må riste på hodet og motsette seg fristelsen å fortsette denne prosessen på en tendensiøs, selektiv og selvbekreftende måte. Den videre prosessen arbeider bevisst med bredde, det vil si alternative hypoteser, åpenhet og nysgjerrighet. 

Følelsen av tro og sikkerhet motvirkes med en bevisst åpenhet og det hele lutres hele tiden med egne og andres innvendinger og motargumenter. Og sist, men ikke minst, villigheten til å forholde seg til de svar som naturen til enhver tid kommer opp med. Det er det som er vitenskapens adelsmerke. Og viser det seg at den opprinnelige forestillingen ikke holder mål så må man være villig til å innrømme det! 

Hopp til innholdet

helsevital fra Naturmedisinsentralen

Navigasjonsmeny

CBD, THC, Det endocannabinoide system og Palmitoyletanolamid (PEA)

av admin3. november 2022Midler

Endocannabinoid-systemet (ECS) er et komplekst celle-signalisering-system som knyttes til cannabinoider, og som spiller en rolle ved regulering av en rekke funksjoner og prosesser i kroppen.

ECS, eller det endocannabinoide system, ble funnet på begynnelsen av 1990-tallet. Og det ble funnet av forskere som utforsket THC.

THC er et kjent cannabinoid. Cannabinoider er stoffer som finnes i cannabis eller marijuana. Et annet kjent cannabinoid er CBD. Bruk av CBD-olje har fått en del oppmerksomhet – også i Norge.

Bruk av cannabinoider er ulovlig. Men det finnes lovlige alternativ som gir den samme gode effekt. Og uten noen uønskede bivirkninger.

Det endocannabinoide system (ECS)

ECS eksisterer og er aktivt i kroppen din, selv om du ikke bruker cannabis. 

ECS virker å være en viktig reguleringsmekanisme i de fleste dyr og planter.

Forskning har i sett mest på ECS hos mennesker og andre pattedyr. Det viser seg allikevel at vi deler dette systemet med de fleste i dyre- og planteriket. Som for eksempel fugler, amfibier, fisk – og planter.

papagøyeECS er omlag 600 millioner år gammelt.

ECS oppsto svært tidlig i utviklingen av liv. Etter hvert ble livet på jorden mer og mer komplekst. ECS ble da en del av svært mange forskjellige fysiologiske og nevrologiske funksjoner i kroppen.

Eksperter prøver å forstå ECS. Men vi vet ikke så mye. Nå vet vi bare at det spiller en rolle i å styre en rekke av kroppens funksjoner og prosesser.

ECS er til nå koblet til, blant annet, disse prosesser:

Benbygging og vekst

Betennelse og andre immunsystem responser

Hjerte- og kar systemets funksjon

Hud- og nervers funksjon

Humør

Kronisk smerte

Leverfunksjon

Læring og hukommelse

Matlyst og fordøyelse

Metabolisme

Motorisk kontroll

Muskeldannelse

Reproduksjons-systemets funksjon

Stress

Søvn

Med flere

homeostaseECS virker å være knyttet til å skape homeostase eller balanse i kroppens indre miljø.

Når kroppen blir skadet eller ved feber kommer den i ubalanse. Da settes ECS inn for å hjelpe kroppen tilbake til den optimale tilstand. Men også ved annen type ubalanse er ECS til hjelp. Inflammasjon, smerte og sult er gode eksempler.

I dag tror derfor mange at å skape homeostase er den viktigste rollen til ECS.

ECS består i grove trekk av tre deler:

1. Cannabinoider

2. Reseptorer

3. Enzymer

Cannabinoider

Cannabinoidene har fått navn fra Cannabis planten. Det er der disse stoff først ble funnet.

undersøkelse Cannabinoidene virker som nevro-transmittere, i kroppen. Dette er stoff som sender signaler mellom celler. Det finnes både endogent og eksogent cannabinoid. 

Endogent betyr at det er laget i kroppen. Eksogent betyr at det kommer utenfra.

Cannabinoider regnes ofte av de fleste som narkotika. Dette har ført til noe forvirring når det gjelder om det er lov å bruke. Dette gjelder for eksempel CBD-olje bruk. For ikke å nevne bruk av medisinsk marijuana som inneholder THC.

I dag finnes det ikke noen lovlige produkter med THC, CBD eller CBD-olje som er tilgjengelige for forbrukere i Norge. Noen preparater finnes på resept.

Ikke-cannabinoider i ECS

Palmitoyletanolamid (PEA) og en rekke andre stoff av same type hører til i cannabinoid systemet. Disse stoff er ikke cannabinoider. De er blant annet stoff som utløses når cannabinoidene binder seg til reseptorene sine. De er resultatet fra cannabinoidene i ECS. Det er disse stoffene som styrer cellene.

Disse stoffene er også stort sett lovlige. PEA er et godt eksempel, men mange av dem er ikke oppdaget enda. De fleste av dem finnes mest sannsynlig i sunn mat. Olivenolje er et godt eksempel. Denne oljen hjelper ECS med byggesteiner.

Eksogene og endogene cannabinoider

THC og CBD er gode eksempler på eksogene cannabinoider. Det er som nevnt fra undersøkelser av THC at cannabinoid reseptorene og ECS har fått sitt navn.

Endogent cannabinoid – endocannabinoider (eCB)

Endocannabinoider, eller endogent cannabinoid, er nevro-transmittere. De er laget av kroppen din. De brukes av ECS. De brukes i ECS.

Disse nevro-transmittere er laget av lipider (fett eller olje).

Fettsyrer er essensielle for at ECS skal virke. Mange av de gode effektene fra for eksempel olivenolje kommer nok av den virkning fettsyrene i olje fra oliven har på ECS.

nerverEndocannabinoider (eCB) gir ingen rus. De er en del av et komplekst signalisering- og reguleringssystem i kroppen. eCB virker allikevel på humør og følelser.

Endocannabinoid-familien vokser. To viktige eCB som har blitt funnet er Anandamid (AEA) og 2-arachidonoylglyerol (2-AG).

Anandamid (AEA) ble oppdaget på 1990-tallet. Det har fått navnet fra sanskritiske ordet ananda, som betyr «salighet.» 

Dette molekylet fungerer i hele ECS. Det er knyttet til matlyst, hukommelse og graviditet. Men dette er bare noen av funksjonene som er funnet til nå.

AEA er også blitt funnet å være årsaken til den gode følelsen som kan oppstå når du trener.

2-Arachidonoyl Glycerol (2-AG) har også mange oppgaver. 2-AG er med å styre våre emosjonelle tilstand. Den beskytter mot forskjellige typer anfall. Den opprettholder hjerte og kar -funksjon. Blant annet.

Den følelsen som oppleves etter orgasme. Det er 2-AG som virker.

Kroppen din produserer selv eCB, Disse lages ofte lokalt, og ved behov. Dette gjør det vanskelig å skulle si hva typiske normale nivåer av eCB skulle være. Det er derfor uklarhet omkring dette.

Palmitoyletanolamid (PEA) er også en del av det som kan kalles den endocannabinoide familie, disse stoffene produseres også i kroppen, men kan tilføres eksogent som for eksempel THC og CBD.

Nevro -transmittere er som nevnt budbringerne. Reseptorene er de som tar i mot.

Cannabinoid reseptorene – CB1 og CB2

Cannabinoider binder seg til disse reseptorene. Der gir de signal om at ECS trenger å iverksette tiltak.

De to viktigste cannabinoid -reseptorer heter CB1 og CB2.

CB1 og CB2 finnes i hele kroppen. Det er mulig det finnes flere cannabinoid reseptorer.

CB1-reseptorer finnes for det meste i sentralnervesystemet.

CB2-reseptorer finnes for det meste i det perifere nervesystemet. De finnes spesielt på immunceller.

CB1

CB1-reseptorer er med på å holde hjernen sunn og frisk. CB1 er en av de vanligste reseptorene i hele nervesystemet.

nervecelleCB1 virker blant annet på hukommelse, humør, motorisk-funksjon og sanseopplevelser. Hvordan CB1 virker kommer an på hvor i nerve -systemet den befinner seg.

CB1 i hjernen er også årsak til de psykoaktive virkningene fra cannabis bruk. Denne effekt kommer når THC binder seg til CB1.

Selv om CB1-reseptorer er vanligst i sentralnervesystemet, finner vi dem i hele kroppen.

Også i andre deler av kroppen har CB1 mange oppgaver. CB1 virker blant annet på graviditet, hormonproduksjon, hjerte og kar -helse. Og på fordøyelsen.

CB2

CB2-reseptorer finnes ofte på cellene i immun -systemet. Der er de blant annet med på å regulere kroppen ved betennelser. De hjelper også til med immun -respons.

Det kan virke som om cannabis kan ha effekt ved et over aktivt immunforsvar. Typisk ved leddgikt, astma, allergi, eller autoimmune lidelser. Men også ved fordøyelsesproblemer som inflammatorisk tarmsykdom. Dette har med CB2 å gjøre.

De ulike celletyper har forskjellige reseptorer. Disse binder seg til forskjellige typer cannabinoid. På denne måten har cannabinoidene også mange typer effekt.

Det er derfor hvor i kroppen reseptoren sitter som bestemmer hvordan den virker. Og hvilket cannabinoid som binder seg til den.

eCB kan for eksempel være rettet mot CB1-reseptorer i ryggmargen for å lindre smerter. 

Andre eCB kan binde seg til en CB2-reseptor i immun-cellene. Der signaliserer de at kroppen har en betennelse.

Også eksogent cannabinoid kan binde seg til CB1 og CB2 -reseptorene. De utøver sin effekt ved hjelp av disse.

De fleste kjente cannabinoider kan binde seg til både CB1 og CB2. Dette gjelder både endokannabinoidene, anandamid og 2-AG, og eksocannabinoidet THC.

Eksogent cannabinoid – eksocannabinoider

Eksocannabinoider eller eksogent cannabinoid er cannabinoider som kommer utenfra kroppen din. Det er dem som har gitt navn til ECS.

cannabisplanteEksogent cannabinoid kommer som oftest fra cannabisplanten. Denne type cannabinoid kalles ofte for phyto-cannabinoid, fordi det kommer fra en plante.

Den vanligste formen for bruk av eksogent cannabinoid er nok å bruke THC for å ruse seg.

THC knyttes derfor til rus og narkotikabruk. Men THC er også sett på som en medisin.

Å bruke phyto-cannabinoidet CBD som medisin mot forskjellige typer sykdom er et annet eksempel på bruk av et eksogent cannabinoid. I motsetning til THC gir ikke CBD noen rus.

Å bruke cannabinoider som rusmiddel er stort sett ulovlig i de fleste land, med varierende grad av alvorlighet. I noen få land er det allikevel nesten helt lovlig å gjøre. 

THC

THC er som nevnt et eksogent cannabinoid, eller et eksocannabinoid, fordi det må tilføres kroppen. Det er også et phyto cannabinoid fordi det kommer fra en plante. 

THC er et kraftig cannabinoid. Dette kommer nok blant annet av at THC kan binde seg til både CB1 og CB2-reseptorene.

THCTHC har en rekke effekter på kroppen og sinnet. Noen av disse er mer ønskelige enn andre.

For eksempel kan THC bidra til å redusere smerter og stimulere appetitten. 

Men THC kan også forårsake paranoia og angst i noen tilfeller.

THC er jo også et godt kjent rusmiddel.

CBD

Et annet viktig eksogent cannabinoid som finnes i cannabis er cannabidiol (CBD). CBD er også et phyto-cannabinoid siden det også kommer fra en plante.

Forskning antyder at CBD kan være til hjelp ved flere tilstander. Typisk smerter, kvalme med mere.

I motsetning til THC, gir CBD ingen rus. CBD har vanligvis ingen negative effekter. Det er allikevel funnet bivirkninger. Noen av dem alvorlige.

Hvordan CBD samhandler med ECS er heller ikke avklart. Man vet at CBD ikke binder seg til CB1 eller CB2 reseptorer slik THC gjør.

CBDCBD er allikevel et cannabinoid. CBD kommer fra cannabisplanten. Det heter Cannabidiol. Og CBD virker på det endocannabinoide systemet (ECS).

Noen tror at CBD fungerer ved å forhindre at endocannabinoider brytes ned. 

Hvis ikke de cannabinoidene kroppen selv lager brytes ned like fort som vanlig, vil det kunne gjøre at de får en større effekt.

Andre mener at CBD binder seg til en cannabinoid-reseptor som ennå ikke er oppdaget.

CBD synes å endre cannabinoid reseptorenes evne til å binde seg til cannabinoider. Gjøre det letter for dem å binde seg til dem.

PEA utfører de samme oppgavene som cannabinoidene, uten å binde seg til cannabinoid reseptorene eller ha noen uønskede bivirkninger – og kan tilføres kroppen som for eksempel kosttilskudd.

Enzymene

Enzymer er ansvarlige for å bryte ned endocannabinoider (eCB). De brytes når de har utført sin funksjon. Dette er en vanlig mekanisme i kroppen.

Når en transmitter har levert meldingen sin, må kroppen fjerne den. Ellers ville den fortsetter å sende budskapet til evig tid.

Transmitteren blir raskt fjernet. Den kan bli flyttet av transport -proteiner til sted den kan lagres til senere bruk. Eller brytes ned av enzymer.

Det er to hovedenzymer som er ansvarlige for å bryte ned endocannabinoider, disse er:

enzymFAAH (fettsyreamid hydrolase), som bryter ned AEA 

MAGL (mono-acylglycerolsyre-lipase), som typisk bryter ned 2-AG

FAAH har vist seg særlig interessant: En genetisk variasjon hos 20% av voksne gjør at FAAH-enzymet svekkes. For disse menneskene betyr det at de har økt nivå av anandamid. De med denne spesielle variasjonen er stort sett mindre engstelige enn andre.

CBD hemmer disse enzymenes virkning. På denne måten kan CBD øke kroppens nivåer av anandamid og 2-AG.

ECS og PEA

Palmitoyletanolamine (PEA) er et av flere cannabinoid-lignende stoff. Disse stoff virker ikke ved å aktivere CB1 eller CB2. De får ofte sin effekt fra å være de stoff som dannes når CB1 og CB2 blir aktivert. Når noe binder seg til dem.

PEA virker blant annet ved å forsterke effekt av anandamid. På samme måte som CBD, Enzymet FAAH hemmes. PEA gjør også at CB1 virker bedre. Og PEA virker på noe som heter PPAR-alfa.

PEA er en del av ECS. I motsetning til THC og CBD, er PEA grundig utredet, og forsket på i over 60 år.

Studier viser at PEA virker å være knyttet til alt det som styres av ECS. Og at PEA gjør virkningen av eCB og cannabinoider sterkere.

PEA påvirker ECS uten binding til CB1 eller CB2

PEA påvirker ECS. PEA er et trygt og lovlig alternativ til CBD-olje og medisinsk marijuana. PEA er uten noen av de negative bieffektene som er kjent fra disse cannabinoidene. PEA vil også være et godt tillegg ved bruk av cannabisprodukter.

Lovlig alternativ ti bruk av CBD - olje i NorgePEA er et medlem av den endocannabinoide familie

PEA og noen andre medlemer av endocannabinoid familien kan strengt tatt ikke regnes som endocannabinoider. De binder seg ikke til CB1 eller CB2 reseptorene. Det gjør jo heller ikke CBD, men det kommer fra cannabisplanten. Det gjør ikke PEA. Det kommer fra egg.

Dette gjør at PEA, og denne type stoff i ECS, ikke har narkotiske eller andre uønskede effekter. Samtidig synes de å utøve den samme gode effekt på kropp og sinn.

Derfor regnes ofte PEA som et endocannabinoid. Men det er kanskje mest av alt for enkelhets skyld.

Enzymene og PEA

PEA hemmer FAAH og MAGL. De to enzymene som bryter ned eCB. Dette gjør at begge de to kjente eCB (AEA og 2-AG) får virke bedre og lengre.

PEA øker effekten av cannabinoider på det endocannabinoide system. PEA kan derfor anbefales både brukt alene – eller i sammen med andre cannabinoider for å få økt effekt fra disse.

 

Referanser:

Gabrielsson L, Mattsson S, Fowler C J. Palmitoylethanolamide for the treatment of pain: pharmacokinetics, safety and efficacy. Br J Clin Pharmacol. 2016 Oct; 82(4): 932–942.

Germini F, Coerezza A, Andreinetti L, Nobili A, Rossi PD, Mari D, Guyatt G, Marcucci M. N-of-1 randomized trials of ultra-micronized palmitoylethanolamide in older patients with chronic pain. Drugs Aging. 2017;34(12):941–52.

Evangelista M, Cilli, De Vitis R, Militerno A, Fanfani F. Ultra-micronized Palmitoylethanolamide Effects on Sleep-wake Rhythm and Neuropathic Pain Phenotypes in Patients with Carpal Tunnel Syndrome: An Open-label, Randomized Controlled Study. CNS Neurol Disord Drug Targets. 2018;17(4):291-298.

Zou S, Kumar U. Cannabinoid Receptors and the Endocannabinoid System: Signaling and Function in the Central Nervous System. Int J Mol Sci. 2018 Mar; 19(3): 833.

Bradley, E A. Getting High on the Endocannabinoid System. Cerebrum. 2013 Nov-Dec; 2013: 14.

Di Marzo V, Melck D, Orlando P, Bisogno T, Zagoory O, Bifulco M, Vogel Z, De Petrocellis L

Palmitoylethanolamide inhibits the expression of fatty acid amide hydrolase and enhances the anti-proliferative effect of anandamide in human breast cancer cells. Biochem J. 2001 Aug 15; 358(Pt 1): 249–255.

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1222054/

https://en.wikipedia.org/wiki/Endocannabinoid_system#Cannabinoids_in_plants

https://www.foriawellness.com/blogs/learn/your-endocannabinoid-system-cbd